Den makeløse hverdagen

Til verneingeniøren!

Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger ang. pkt. 3 i min skademelding. Jeg oppgir "dårlig planlegging" som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig.

Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjers nybygg. Da jeg var ferdig med jobben oppdaget jeg at jeg hadde ca. 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en talje som heldigvis var fast i bygningen i 5.etasje.

Etter å ha sikret tauet på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen nedfiring av de 200 kg med stein. Som du vil se i pkt. 2 i skademeldingen er min vekt 60 kg.

På grunn av overraskelsen ved å plutselig bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg nokså fort opp langs bygget. I nærheten av 2.etasje møtte jeg tønna som var på tur ned i en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del 3. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning og stoppet ikke før to ledd av fingrene på høyre hånd satt fast inne i talja, som er nevnt i 2. avsnitt i brevet. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse og klarte å holde fast i tauet, på tross av den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne. Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene veide tønna nå ca. 20 kg.

Jeg viser igjen til min vekt i pkt. 2. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som nå var på vei opp. Dette forklarer de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene på beina og underkroppen.

Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt opp i haugen med murstein, og heldigvis brakk kun tre ryggvirvler.

Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinhaugen, ute av stand til å bevege meg, og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet. - Med den følge at tønna igjen kom nedover i stor fart og traff meg i mursteinhaugen, - over brystet og nesen, slik at resultatet ble 10 brukne, ribbein, brukket nese og inntrykket kjeveben, - som nevnt i skademeldingens del 4.

Etter denne så ulykkelige hendelse, - har jeg gått 90% invalid.

Med høyaktelse
Ole B. Olsen
tidl. murer